Helmer Hanssen
| Helmer Hanssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. september 1870 Bjørnskinn | ||
| Død | 2. august 1956 (85 år) Tromsø | ||
| Beskjeftigelse | Fisker, selfanger, kaptein, polfarer, tollassistent og sjøkyndig besiktigelsesmann | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden | ||
Helmer Julius Hanssen (født 24. september 1870 i Bjørnskinn på Andøya, død 2. august 1956 i Tromsø) var en fangstmann, norsk polfarer og skipskontrollør, og en av de fem første i verden som nådde Sydpolen på Roald Amundsens sydpolekspedisjon.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Helmer Hanssen var sønn av gårdbruker og fisker Hans Andreas Jacobsen (1832–1914) og hans hustru Pauline Jørgine Olsdatter (1833–71). Fra elleveårsalderen begynte Helmer å følge med faren på fiske og arbeidet på gården.
På midten av 1890-tallet begynte han å gi seg ut på Ishavet for å jakte på sel og hval. Hanssen ble en erfaren ispilot etter at han hadde drevet med slik fangst i farvannene rundt Spitsbergen.
Tidlige ekspedisjoner
[rediger | rediger kilde]Hanssen fikk sitt styrmannsbrev i 1897 og samme år deltok han i briten Henry John Pearsons ekspedisjon til Novaja Semlja. Før turen startet, var han i Sandefjord (der ekspedisjonsskuta lå) og traff der Roald Amundsen, som holdt på med forberedelsene til den belgiske Belgica-ekspedisjonen til Antarktis.
Året etter var Hanssen skipper på en selfanger før han seilte fem år i vekslende kyst- og utenriksfart, blant annet for Vesteraalens Dampskibsselskab.
Fra 1899 til 1900 deltok han i den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen til Svalbard der den svensk-norske delen overvintret i Sorgfjorden,[1] på nordsiden av Spitsbergen.
Nordvestpassasjen
[rediger | rediger kilde]Fra 1903 til 1905 deltok Hanssen, etter å ha blitt anbefalt av apoteker Zapffe i Tromsø, på Amundsens ekspedisjon som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen. I løpet av ekspedisjonen lærte Hanssen av inuittene hvordan man skulle kjøre hundeslede.
Sydpolen
[rediger | rediger kilde]I 1910 startet Hanssen, Amundsen, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Oscar Wisting ferden mot Sydpolen. Hanssen var tatt med på grunn av sin gode kunnskap om hundekjøring og var i tillegg ansvarlig for navigering. Han hadde hovedkompasset på sin slede, sleden var spesialkonstruert slik at den var uten stål som kunne ha påvirket kompasset.
På fremstøtet mot polen kjørte Hanssen den ledende hundesleden hele veien, bortsett fra den aller siste biten, da han overlot til Amundsen å være den første til å nå polpunktet.
Den 14. desember 1911 nådde ekspedisjonen polpunktet. På grunn av at Amundsen ville sikre seg at de faktisk hadde nådd polpunktet ble det gjort flere målinger og blant annet Hanssen ble sendt ut for å sirkle inn polpunktet, se Polheim. På en av disse turene er det i ettertid beregnet at Hanssen på det minste var kun 60 meter fra selve polpunktet.
Nordøstpassasjen
[rediger | rediger kilde]I 1919 var Hanssen kaptein ombord på «Maud». Denne gangen var Nordøstpassasjen målet. Ekspedisjonen startet fra Oslo 24. juni 1918. På denne ekspedisjonen ble forholdet mellom Amundsen og Hanssen dårlig. Da ekspedisjonen nådde Nome i Alaska 27. juli 1920, ble Helmer Hanssen og andre av mannskapet avskjediget. Det er ikke klart hva som var årsak til bruddet. Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å tjene penger til billetten hjem.
Senere ekspedisjoner
[rediger | rediger kilde]Helmer Hanssen fortsatte likevel med polarekspedisjoner. I 1924 var han hundekjører for en britisk ekspedisjon til Svalbard, og senere krysset han Nordaustlandet, den nest største av Svalbard-øyene. Han var også med en tysk filmekspedisjon til Svalbard og Grønland. Til slutt ble han skipskontrollør i Tromsø til han pensjonerte seg i 1940.
I 1906 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for kjæk sjømandsdaad».[2] Han mottok Fram-medaljen og Sydpolsmedaljen.
Da Hanssen døde i 1956 ble han gitt begravelse på statens bekostning. Han ble gravlagt i Tromsø.
Helmer Hanssen i ettertid
[rediger | rediger kilde]Helmer Hanssen har fått veier eller gater oppkalt etter seg på Andenes, i Tromsø, Trondheim og Stavanger, og med skrivemåten Helmer Hansen i Narvik. Hanssen er avbildet på haleflaten på LN-NIB, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-800. Et minnesmerke over Hanssen er ble avduket ved Polaria i Tromsø 14. desember 2011.[3] En bronsestatue i helfigur utført av Per Ung viser Hanssen med slede og hundespann på Sydpolen.
Helmer Hanssen er hedret med gatenavn i Tromsø og Stavanger.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bård Michalsen Polarhelten Helmer Hanssen: den trofaste toer 2011 ISBN 978-82-91984-15-5
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk Polarinstitutt, Cruisehåndbok for Svalbard Arkivert 30. oktober 2013 hos Wayback Machine. (lest 17. juni 2010)
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 505.
- ^ «Minnesmerke av Helmer Hanssen». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 24. april 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helmer Hanssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Andøy Historielag om Helmer Hanssen
- Andøy Historielag Helmer Hanssen forteller om Nordostpassasjen
- Norsk polarhistorie Biografiside om Helmer Hanssen[død lenke]
- Ære dem begge – Kronikk av Tor Bomann-Larsen i Nordlys 20. november 2011
